Kaja Nylund

Rebekka er datter av krambubestyreren på Ørsnes. Faren vet ikke hva godt han kan gjøre for henne, men Rebekka savner moren, som døde da hun var liten. Livet forandrer seg da hun overraskende får tilbud om å bli fintaus på bygdas storgård, Solthun.

– Rebekka … Han gned seg trett i øynene. – Den her gården romma langt fleir hemmeligheta enn du veit om. Men kan hende du en dag blir i stand tel å se førbi velstanden, de fine romman, møblan, og oppdag at det lura spøkelsa i kvær einaste krok!

Rebekka har en god og trofast venn i nabogutten Tobias, men i det siste har det kommet noe mellom dem – en spenning som er i ferd med å endre forholdet …

Rebekka avslører flere av Solthun-gårdens hemmeligheter, men kan de bringe henne nærmere sannheten om moren?

Rebekka så at noe falt ut av den ene lommen til Tobias. Det glimtet i hvitt, men hun var så forfjamset over favntaket at hun ikke fikk frem et ord før han var på vei bort fra steinen. Hun akte seg over på hans del, bøyde seg frem og tok opp en tykk papirbit. Hun skulle til å rope på ham, men da hun fikk se hva som hadde falt ut av lommen hans, satte ropet seg fast i halsen.

Tobias tilbringer stadig mer tid sammen med Rigmor, og Rebekka er bekymret. Det er tydelig at den gifte fruen er betatt av ham, og hun frykter at det er gjensidig …

Kjærligheten mellom Rebekka og Tobias blir dypere og hetere, men Ivar er ikke klar til å gi opp Rebekka.

– En dag kjæm æ tel å vinn dæ, Rebekka. Ivar smilte litt, og Rebekka kunne ikke unngå å legge merke til hvor pen han var. – Æ har evna, skjønna du. Æ ser ting, og æ kan få dæm til å gå som æ vil. Kanskje e det en pris å betal før det, men det e verdt det.
 – Slutt, Ivar! Du skræm mæ! Rebekka angret på at hun hadde bedt ham bli. Et øyeblikks medlidenhet hadde fått henne til å stenge fornuften ute.

Rebekka hører ingenting fra Birgit, og hun bekymrer seg for venninnen. Uroen blir ikke mindre da hun får vite at Birgit har fått sparken fra Sæthre-gården.

Rebekka bestemmer seg for at Alstrup skal straffes for ugjerningene sine, men det viser seg å bli en utfordrende og farlig oppgave …

– Kæm kom med uhyrlige påstanda tel lensmannen? Æ måtte i to avhør! Han kom inn i kårstua og gjorde skam på mæ!
– Æ har ikkje sagt ainna enn sannheta. Ka den svarte samvettigheta di ruge over, får du ta opp med dæ sjøl. Og lensmannen.

Plutselig dukker Birgit opp på Solthun, men det blir ikke det hjertelige gjensynet Rebekka hadde sett for seg.

Endelig har tiden kommet for Solfrids fødsel, men den tar en dramatisk vending da det viser seg at det ene barnet ligger feil vei …

Solfrid skrek hest igjen. Ryggen buet seg, og hun grov hendene ned i lakenene. Øynene stirret vettskremt opp i taket.
  Rebekka holdt om henne. Solfrid var blitt uhyggelig blek. – Æ orka ikkje meir, Rebekka! La mæ bære få dø! 
  – Æ skal prøv å få snudd ongen, sa Esther. – Ho har stor nok åpning. Æ skal … Esthers stemme ble som klippet av, og hun så opp på Rebekka med et blikk som sa alt.

Da Amalie får en gryte med kokende vann over seg i bryggerhuset, mistenker Rebekka at det ikke egentlig var en ulykke.

Rebekka er fortvilet etter å ha kranglet med Tobias før han dro på fiske. Har det ødelagt alt mellom dem? En skadefro Rigmor gjør ikke situasjonen noe lettere …

– Jeg skal si deg en ting, Rebekka: Kan ikke jeg få Tobias, skal sannelig ikke du få ham heller!
– Men æ har han allerede. Han e min, og du har å ligg unna oss! Kor langt har du tenkt tel å gå? Vil du påfør mæ fleir hjernerystelsa? Rigmor vaklet, mens ansiktet ble om mulig enda rødere av raseri.
– Ikke tirr meg! Jeg kunne få lyst til å gjøre det som verre er!

Herr Irgens er ikke på Ørsnes bare for å male landskapsbilder. Hva kommer Mikal og Ivar til å si når Rebekka forteller dem hva hun har sett på værelset til kunstneren?

Lensmannen har nesten gitt opp å finne Alstrup, men selv om han ikke har vist seg i bygda på en stund, er det ikke alle som tør å tro at han er borte for godt …

Han måtte ikke komme for sent! Han løp som om det sto om livet. Klokken ville snart slå fire, det var ulvens time, og i natt var ulven på jakt. Følelsen hadde sittet i ham hele dagen, og nå var han sikker. Om han ikke nådde frem i tide, ville det være for sent. Da ville han finne henne død. Død og skjendet.

En uventet gave gjør det enda vanskeligere for Rebekka å reise til Kristiania, og fortvilelsen er stor når hun ikke hører noe fra Tobias.

Selma har mistet begrepet om tid og vet ikke hvor lenge hun har vært på vandring. Utslitt og fortvilet forsøker hun å klatre opp en fjellside, da hun plutselig trår feil …

– Å kjære Gud, hjelp mæ! hikstet hun redselslagen og ville kare seg opp. Hadde hun rast ned hele den lange fjellsiden? Det gjorde vondt å vri på hodet, men hun kunne se spor etter sin egen kropp der hun hadde rast nedover.
– Lille-Simen! Skriket skar gjennom stillheten, og hun lette desperat rundt med blikket. Hvor var han? Hadde han trillet videre nedover?

Tilværelsen i hovedstaden har ikke blitt slik Tobias hadde sett for seg, og en dag da han vandrer rundt på måfå, hører han sår gråt fra en pappkasse.

Rebekka har ventet og ventet på brev fra Tobias i Kristiania – og endelig kommer det. Helst vil hun vente med å lese det til hun er alene, men Lotte overtaler henne til å åpne det med en gang …

 – Æ får åpne det, da … Rebekka visste ikke om det var noen god idé med Lotte tilstede, men det fikk så være. 
        Det var et enkelt ark, som Rebekka med en vond forutanelse brettet ut. Hun leste de få ordene som sto der, om og om igjen til tårene gjorde synet så uklart at hun ikke lenger kunne skjelne bokstavene.

Birgit er lykkelig over at det ser ut til å ordne seg for henne og Hans, men så får hun høre at Ragnar forsøker å stikke kjepper i hjulene for henne ved å sladre om fortiden hennes i Kabelvaag.

Selv om Tobias vet at Rigmor ikke alltid snakker sant, gjør det vondt å høre ordene hun slynger mot ham. Selv sørger hun åpenbart ikke over den druknede ektemannen sin.

– Men jeg er fri nå, Tobias. Vi er begge fri. 
     – Det e nu ikkje sant. Æ e forlova med ho Rebekka.
     Rigmor kom med en vantro latter. – Mener du det? Enda? Er du klar over hva som hendte på Ørsnes etter at du reiste? Jeg fortalte deg jo at hun venter Ivars barn!

Rebekka trenger en innejente på Elveløkken og ansetter Sofie, kjæresten til Oskar. Det skal vise seg å bli mer utfordrende enn hun hadde trodd …

Fru Oda har fortalt Rebekka at det hviler en forbannelse over Elveløkken, men nekter å forklare hvorfor, så plutselig en dag står hun på tunet.

– Æ trur ikkje det kvila nåkka forbannelse over gården. Det e vel heller det at ho aldri fikk fred, den arme jenta. Fru Odas stemme brast. – Og han trua mæ tel å ikkje førtell det tel ei levandes sjel! Og nu sei han Almar at han Henrik har fortalt at det finnes ei grav her. Ja, det e jo det æ veit, alt kjæm før en dag!

Lotte fyller år, og i selskapet kommer det en ung mann som får kinnene hennes til å blusse litt ekstra …

Mannfolkene er på sauesanking i Dalsjorda da det går et stort ras fra Breitinden. Rebekka og Birgit kan ikke gjøre annet enn å vente, men så kommer en blødende Sigmund løpende oppover bjørkealleen …

Sigmund var rødsprengt i ansiktet etter anstrengelsen og ble stående og hive etter pusten foran henne. – Det gikk ras over oss … Æ må, æ må ri etter doktoren! Gode Gud, det ser stygt ut!

Tobias har bestemt seg for å reise hjem til Ørsnes, og da Rigmor forstår at hun er i ferd med å miste ham, blir hun desperat.

Rebekka er bekymret for Lotte, som svermer for den nye presten og later til å sluke alt han sier, rått.

– Rebekka! Lottes grå øyne lynte mot henne. – Sånn får du ikkje snakk om han Gjermund!
        – Men det e sant, Lotte! Du skulle vært til stede under besøkan hannes! Da e æ temmelig sekker på at du hadde førandra meining!
        – Det skal du ikkje vær så sekker på! svarte Lotte mørkt. – Du unn mæ ikkje han Gjermund. Og så fin som han e, vil du kanskje ha han sjøl?

Da Tobias får vite at noen vil avlegge ham en visitt i fengselet, håper han at det er Geir. Han blir derfor veldig overrasket da han ser hvem som kommer på besøk …

Lille Elise har kommet til verden, og det er tydelig for Rebekka hvem hun ligner på …

 – Mamma, æ e så løkkelig! Det spreng i heile brøstet mitt! 
        Alvilde smilte. – Det er slik det er, vennen min. Du er blitt mor.

Høygravide Anne-Marta står på lageret til krambua og pakker ut varer idet hun plutselig finner en bunke brev nederst i en kasse. Hun blir forskrekket da hun ser hvem de er adressert til.

En av de første dagene i juni kommer Hans Sæthre til Elveløkken for å be om Birgits hånd. Hun er overlykkelig, men også vettskremt.

– Gjort e gjort, svarte Rebekka. – Du kan ikkje gå og dvel ved fortida, Birgit. Da går du tel grunne. 
        – Æ veit det, og æ gjør nu helst ikkje det. Hadde det ikkje vært før han Ragnar. Æ e redd han har ødelagt før den gode framtida som ligg framfør mæ. Tanken på at han Hans skal oppdag føflekken, e så skremmanes at æ sett her og tenk på om æ bør flykt. Reis min vei og aldri sett mine føtter på Ørsnes igjen.

Amund har reist til barndomshjemmet på Helgelandskysten, og det blir et spesielt møte med foreldrene …

Vognen til Katherine Nyvoll er på full fart mot Frogner da Tobias plutselig ser en skikkelse komme løpende ut i veien foran dem …

Tobias stålsatte seg for kollisjonen. Fru Nyvoll skrek av redsel, og mennene i setet foran ham forsøkte å klamre seg fast, men det var lite å holde i annet enn hattene de satt med i fanget.
        – Herregud, vi krasjer! hylte fru Nyvoll og klamret seg til dørhåndtaket.
        Tobias rakk å be en siste bønn før det smalt. Han ba om at kusken hadde klart å stanse i tide. Og han ba om tilgivelse for å ha satt et annet menneske i fare. Deretter lød det et forferdelig brak, og han kjente en skarp smerte i hodet.

Rebekka vet at Amund skulle ned til krambua i Pettervika for å forhøre seg om brorens brå reise. Da han ikke kommer tilbake, blir hun urolig.

Det er ikke bare Rebekka som ikke er så begeistret for Gjermund. Også Solthun og fru Oda er bekymret for at Lotte er så oppsatt på at nypresten skal fri til henne.

– Jo, ho e oppe på værelset, sa fru Oda med et tungt sukk. 
        Rebekka satte seg da fru Oda bød henne en lenestol. 
        – Ho har fått det før sæ at ho skal inngå forlovelse med han Gjermund nu i høst. Fru Oda knep leppene sammen. – Vi e sjølsagt glad før det, men ho e jo så ung ennu! På den ainna sia e det jo forlovelse det e snakk om. Bryllup får de pent vent med.

Birgit har omsider grått seg tom på det gamle rommet til Tobias da det plutselig banker på døren …

Tobias føler at det er hans skyld at Gamle-Henrik er knivstukket. Hvis han ikke hadde fløyet på Mikal, hadde aldri det fryktelige skjedd.

– Æ e så lei før det. Det ellers så blå blikket var svart av fortvilelse. – Han Jarle blir med mæ før å hent lensmannen. Æ måtte dessverre la han Mikal gå, ellers ville han ha stukket mæ. Kordan står det tel med han Henrik? Vil han klar sæ? Han … Det her e mi skyld, sa han hest. – Herre min skaper! At æ kunne vær så dum!

Birgit har gitt opp forsøkene på å bli venn med Tilde igjen. Hun kan ikke la sitt gamle liv få for stor plass og må begynne å te seg som den husfruen hun er. Det første hun gjør, er å ta den unge drengen fatt …

Tobias fyller år, og selv om det ikke er så mange som feirer bursdager, har Rebekka bestemt seg for å gjøre stas på forloveden sin. Men den hyggelige stunden tar fort slutt når lensmannen står på døren …

– God dag, frøken Eliasdatter, hilste han og trev av seg hatten. Bak ham sto en ung mann som måtte være en av hans medhjelpere.  Hun hilste og ble stående, avventende. Tobias kom og stilte seg bak henne. Varmen fra kroppen hans var merkbar i den kalde trekken i dørgløttet.   – Vi har kommet før å be dæ om å bli med oss tel Kabelvaag før avhør.

Det er mange måneder til Lise skal nedkomme, men Birgit har likevel begynt å glede seg til å bli mor. Lise virker på sin side ikke spesielt lettet …

Tobias har klart å redde Rebekka opp av vannet, men etter at han har båret henne hjem og dokteren har kommet på besøk, vil hun fortsatt ikke våkne.

– Så du sei at hvis ho ikkje våkna snart, vil ho likavel dø? – Ja, nikket doktoren og bøyde seg på ny over Rebekka. – Og utsiktan tel å bli fresk hvis ho våkna, e ikkje nødvendigvis gode. – Ka du mein? – Ho kan ha fått varige skada.

Gunda trives med det nye livet sammen med Amund, men en dag får de plutselig besøk av en som mener at det er blitt gjort feil under salget av gården ... 

Da Daniel og Olette møtes for første gang, kjennes det som om det eksisterer et usynlig bånd mellom dem allerede.

Det var Daniel som gikk forrest i følget, og nå stanset han brått opp på den åpne plassen. De mørke øynene stirret på Olette under luen, som var litt i største laget til ham. 
– Jenta! utbrøt han og tok et skritt frem mot Rebekka og Olette på trappen. – Der e jo jenta! Så snudde han seg mot foreldrene og søsknene. – Se, mamma! Æ snakka sant! Ho står der! Han pekte på Olette.

Selma fortsetter å møte Tarjei i smug. Han er fullstendig fortapt i henne og klarer ikke å si nei, selv om han frykter følgene dersom de blir oppdaget …

En dag da Olette er på vei hjem fra Daniel, treffer hun en underlig kar som stiller rare spørsmål. Hun liker ham ikke og svarer for seg på en slik måte at han kaller henne en nesevis jentunge. –

- Men ka skal vi gjør hvis han kjæm hit? Eller hvis han i verste fall snakka tel ho Olette igjen? Rebekka grep seg brått til magen. –- Tenk om han tar ho? Det rislet kaldt gjennom henne av frykt. –- Tenk om ho Olette blir den neste? Før å førsekker sæ om at han får tak i brødren? –
- Nei, æ trur han har innsett at han må finn nye veia før å nå fram. Men æ har et forslag tel ka vi kan gjør. –
- Æ e lutter øre, svarte Rebekka.

I Ballstad blir Amund overrasket når han får brev fra broren. Han kan nesten ikke tro sine egne øyne da han leser at han skal gifte seg med Selma Haugen.

På Sagøya gjør Alvilde og Othelius seg klar for den lange reisen. Alvilde kjenner fremdeles på uroen og er overbevist om at noe ubehagelig vil skje ...

- Jeg får stadig en fornemmelse av noe ... vondt. Vet du hva jeg frykter?
- At du ikkje finn han?
- Nei, aller mest frykter jeg å støte på Richard Lohne igjen.

Anny vekker Rebekkas nysgjerrighet, og da hun treffer henne på krambua, får hun inntrykk av at det er som Anne-Marta sier: Anny har ikke glemt sin gamle kjærlighet Gjermund.

Lotte synes at Anny tar seg vel mange kveldsturer forbi prestegården, og samtidig begynner stygge rykter om Gjermund å svirre i bygda ...

- Du kan stol på oss, forsikret Rebekka.
- Æ sei heller ingenting, istemte Amalie. - Vi hør jo nån stygge røkta om han Løvaasen, men dæm kan det nu ikkje vær nåkka hold i.
- Takk, svarte Lotte. - Æ trur æ veit kor di røktan kjæm fra, men æ vil heller ikkje anklag nån før å ha satt di ut uten at æ e sekker. Hun begynte å plukke på den vakre blonden på det ene ermet i den lyse sommerkjolen. - Likavel så ...

Birgit og Teodor er fremdeles hos Rebekka på Elveløkken, og mens de sitter i stuen og koser med Nils Elias, forteller Birgit at hun frykter at Hildur skal hevne seg.

Birgit har følt seg dårlig i lang tid, og samtidig har hun lagt på seg. Plutselig går det det opp for henne at hun kanskje ikke er syk likevel … 

– Skal du førtell ho Rebekka det?
– Det må æ tenk på. Hvis det høv sæ sånn, så gjør æ det… Det e nu så det ikkje har gått opp før mæ sjøl ennu. 
– Men doktoren sa at det ikkje var nåkka tvil. 
– Æ e nu i det minste glad før at æ ikkje skal dø, smilte hun og kysset ham.

Folket på Elveløkken har det vondt, og Tobias bestemmer seg for å gjøre noe som får uante følger.

Tobias og Rebekka blir enige om å se til ungene før de legger seg, og blir forskrekket da de finner Nilmers seng tom.

– Han e ikkje her! Frykten gikk kald gjennom Rebekka da de skjønte at også låven var tom. Baksa var heller ikke å se noen steder, og kom ikke frem da de lokket på ham. – Ka kan ha skjedd? Kor kan han vær?

Ryktene svirrer om det nye paret på Elveløkken, og folk spekulerer i hva Jonita egentlig ser i den over tyve år eldre Leonard …

Solfrid tror at Finn har en annen, men da han endelig betror seg til henne, får hun vite noe som er enda verre enn hva hun har forestilt seg.

- Når æ tenk på det, vil æ bære bort. Æ orka ikkje å se på dæ, før æ veit at æ skal svikt dæ og ongan vårres. Du mistenkt mæ før å ha vært utro, men det e ikkje det.

Rebekka og Tobias trenger en ny dreng og ansetter en ung mann som har sett annonsen deres. Alle er begeistret for ham, men en dag da Rebekka er ved elven og vasker klær, kommer han overraskende på henne og sier noe som gjør henne urolig ...

Benjamin og Kristian er ikke på talefot, for Dina har valgt, og det er Benjamin hun vil ha ...

- Dåkker e ikkje akkurat vel førlekt, skjønna æ, sa Anne-Marta etterpå. - E det ho her Dina som har kommet mellom dåkker? 
- Det kan se sånn ut, svarte Benjamin ærlig, for det var lite som unngikk Anne-Martas årvåkne blikk.
- Å, dåkker skal bære pris dåkker løkkelig om dåkker klar å hold den knætta fra livet. Sann mine ord! Det lys bråk, krig og førlis av ho lang vei. Sjøl æ ser at ho e vakker, men det e jammen mæ ikkje alt her i verden!
- Man skal helst være vakker innvendig også, sa Benjamin.

Olette betror Rebekka at hun ikke liker hjelpelæreren, og Rebekka blir usikker på om han virkelig er urimelig streng, eller om Olette bare misliker å bli satt på plass.

Tobias skal være med på fisket og går til Solthun for å høre om båtplass. Etterpå har han et ærend hos faren, men utenfor krambua blir han overfalt.

- Næmmen, e det ikkje bonden fra Elveløkken mine blå øya skue? Jau, så vesst e det det! Det e han som lar kjerringa si fø på sæ sånn at han ikkje føl sæ som mann nok! begynte den ene flirende og spyttet tobakk i det samme ordene var sagt.

En kveld Solfrid sitter alene, banker det på døren, og hun blir overrasket da hun ser hvem som står på trappen ...

Dina kjeder seg på Elveløkken og er i ferd med å drive Rebekka til vanvidd ...

- Bære det her marerittet kan ta slutt, før det var ikkje det her som var planen min! Nemlig! Hun hugg blikket i Rebekka. - Æ har større tanka enn å bli gåandes på Ørsnes sånn som dæ! - Ja, du har det frøktelig vondt, svarte Rebekka syrlig. - Huff, kor synd det e på dæ!

Solfrid er på fru Odas værelse og gjør rent da hun kjenner de første riene komme. Riene blir sterkere og sterkere, og på vei ned trappen siger hun sammen.

Olette og Daniel lager et telt av gammelt tøy i gresset på jordet. De snakker om fremtiden og om hva de skal gjøre når de blir store, og Daniel gir Olette løfter.

- Sier du at vi skal bli gamle og skrukkete sammen?
- Mm, vi kan sig i lag, nikket han, og Olette kniste.
- Vi skal ikke sige, Daniel. Bakenden min vil aldri nå knehasene mine.
- Nåh, det kan vær at det skjer, svarte han og smilte.

Rebekka har følt seg sliten og uvel i flere måneder, og i slutten av mai får hun bekreftet det hun lenge har mistenkt.

Da Olette kommer hjem fra krambua og forteller hvem hun har møtt på veien, besvimer Rebekka av sjokk.

- Men han presentert sæ vel? spurte Rebekka og kjente at hun ble nysgjerrig på denne fremmedkaren.
- Ja, han ba meg hilse og si at han kanskje kom på besøk. Han sa at han het Mikal.

Benjamin har holdt seg unna jenter siden historien med Dina, men nå har han gått hen og blitt forelsket i Torbjørg, som er fosterdatter på Solthun. Han bestemmer seg for å fortelle henne hva han føler, men hun kommer ham i forkjøpet ...

Mikal tvinger med seg Olette inn i en trang, kald og fuktig grotte, før han stenger for inngangen og forlater henne. Hun forstår at grotta vil fylles med vann når det blir flo, og panikken griper henne.

Brått skjønte hun hvilken skjebne Mikal hadde planlagt for henne. Hun skulle drukne! For etter hvert kom grotten til å bli fylt med tidevann.
- Herregud, hikstet hun skremt og stirret mot sprekken. Ville hun kunne klare å komme seg ut gjennom den likevel? Hun kunne jo svømme ... Nei, slo hun fast. Det våget hun rett og slett ikke, for bølgene skvulpet opp etter de rå bergveggene, og det var om mulig enda smalere der enn i partiet hun nettopp hadde passert.

Kolbjørn gjør seg stadig ærender på Ørsnes, og det viser seg at han har fått arbeid på vertshuset. Benjamin kjenner seg utrygg, for han vet hvorfor rivalen er der ...

Det skal brygges øl, og i eldhuset får Rebekka en gyllen anledning til å snakke med Inga om forelskelsen. Men Rebekka får ikke det svaret hun hadde forventet ...

- Har æ sagt at æ har et godt øye tel han? Inga lød anstrengt.
- Ka du mein?
- Hvis æ ikkje har sagt det sjøl, så skal ingen, og heller ikkje frua, tru det. Æ syns det e innbilsk!
- Vi har da øya i hauet, protesterte Rebekka.

Lofotfisket nærmer seg, og mennenes utstyrskister er klargjort. Rebekka er redd. Det er hun hver vinter, men i år har det vært ekstra mye ruskevær.

Uværet er over, men Rebekka forstår at det vil ta tid før de vet hvor mange liv som har gått tapt. Hvor hennes kjære var da stormen kom over dem, vet hun ikke. Veien hjem med beskjed kan være lang.

Ella får sove på Elveløkken, og da de er samlet i stuen før de skal gå til ro, banker det på døren ...

I samme øyeblikk som Olette åpnet døren, satte hun i et gledeshyl. - Du lever! Rebekka reiste seg mens hjertet tok til å galoppere i brystet. Olettes gledesutbrudd måtte jo bety ... Var det Tobias eller noen av ungene? Var det ... alle? Det måtte være alle!

Benjamin blir rasende på Dina da hun forteller hva hun har sagt til Storm, men han forstår likevel ikke hva hun har planlagt ...

- Du er ikke riktig vel bevart, svarte han med hes røst. Det var fristende å filleriste henne. Det var ikke til å forstå at han en gang hadde vært betatt av henne. Vakker var hun muligens fremdeles, men han så ikke skjønnheten hennes lenger. Han så bare trollet hun hadde vært på Elveløkken og i tiden før fødselen.

Olette er fra seg av bekymring for Daniel, som har bestemt seg for å bestige Vågakallen. Oppe på fjellet begynner Daniel å lure på om det virkelig var så lurt å begi seg ut på denne turen alene.

Det er julekveld, og alle er samlet på Solthun. Gamle-Henrik surrer mer og mer, og det blir lagt merke til ...

- Du e så vakker ei frøken, smilte Gamle-Henrik og kløp Alvilde lett i kinnet. - Men æ får vel vare mæ før ho Alma.
Rebekka kvalte et gisp. Hva var det han sa? Trodde han ...?

Olette reiser til Kabelvaag for å høre om lensmannen har mottatt søknaden hennes. Han sier at han ikke har sett på den ennå, og da hun går, føler hun seg latterliggjort. Det liker hun ikke, så hun bestemmer seg for at hun jammen skal vise dem!

Rebekka og familien hennes trenger Amunds hjelp, og da han kommer til Elveløkken, forteller han at det ikke er bra mellom Gunda og ham, og at de hadde et skikkelig oppgjør etter at hun oppsøkte Rebekka.

- Det vart verre mellom oss etter det. Ho var i harnisk da ho kom telbake, og da æ konfrontert ho med det ho hadde gjort, kom det nye påstanda.
- Kordan kan ho lægg opp tel at det e nåkka og har skjedd nåkka som ikkje ... har skjedd?

Lotte er ute et ærend da hun får øye på noe i en snøfonn lenger borte i veien. Hun blir skrekkslagen når hun ser hvem som ligger der i halvmørket, forfrossen og knapt ved bevissthet.

Rebekka får besøk av Lotte. Som prestefrue er hun godt orientert om hva som skjer i bygda. Denne dagen sladrer hun litt, for det går et rykte om Rebekka ...

- Ja, det spekuleres i om du har funnet dæ en ny mann allerede. Og ... Lotte så ned på hendene sine. - Huff, det her blir bære dumt. Æ skjæmmes over å sett og sei det her, men samtidig vil æ forbered dæ, før det kan jo kom tel å nå dine øra også. Men la det vær sagt at æ har benekta at det e nåkka sannhet i det.
- En ny mann? Rebekka ble rent fælen der hun satt.
- Kæm e det som sprer sånt nåkka?

Det er bryllupsfest på Elveløkken. Olette er fortsatt litt urolig, og hun forteller Rebekka hva Rolf har truet med.

Olette er nysgjerrig, men Rebekka har ikke noe godt svar på datterens mange spørsmål om Leanders hensikter ...

- Jeg ser at det må ha vært svært trivelig, for du blusser!
- Æ har bære drukket litt vin, svarte Rebekka og kvalte et knis. Hun kjente seg ør da de satte seg i stuen alle tre, men det ville hun ikke la dem forstå.
- Sa han noe om Astrid? Jeg tenkte på det da du gikk. Kanskje han bare later som om han er gift, fordi det er pinlig å ikke ... være det.
- Han e gift.

Amund kommer på uventet besøk til Elveløkken, og Rebekka blir forferdet da hun hører hva som har skjedd med Gunda.

Rebekka har endelig forstått hva hjertet lenge har forsøkt å fortelle henne. Men hun må trå forsiktig, for det er mange hensyn å ta.

Elise og Aun var i spisestuen. Hvordan de hadde havnet der inne, var ikke godt å si, men de sto på hver sin side av det lange bordet, begge med knyttede never.
- Du må bære ikkje innbill dæ at dåkker kjæm tel å bli her! freste Elise idet Rebekka stilte seg i døråpningen.

2. juledag inviterer Almar til gilde på Solthun. Alle hygger seg, og Lotte mener bestemt at faren er kjær ...

En dag får Anne-Marta beskjed om å komme til Solthun. Benjamin har vondt i magen, for han vet hva som skal skje. Da hun kommer tilbake til krambua, er hun rasende.

– Æ sei at det her e nåkka du har planlagt. Du og ho Torbjørg. Dåkker har satt mæ opp mot væreieren! Anne-Marta var så rasende at kinnene dirret mens hun snakket. Fråden sto ut av munnen på henne, og ansiktet var ildrødt.

Silje er alene i eldhuset da Alfred kommer. Han stiller henne et overraskende spørsmål som gjør henne veldig glad. Dessverre varer de gode følelsene bare til Tarjei kommer med et brev …

Rebekka blir overrasket da Alvilde plutselig kommer på besøk. Hun er fryktelig blek og har rystende nyheter fra Pettervika.

– Stakkars Torbjørg og Benjamin!
– Ja, det kan du si! Jeg føler med Almar også. Nå skulle krambua bygges på, men det var jo ikke meningen at den skulle brenne opp for at det skulle skje.
– Nei, han ville aldri ha tent på før å få muligheten tel å bygg fra grunnen av, sa Rebekka og ristet på hodet.

Fisket er over, men det drøyer før Amund kommer. Rebekka stusser over det, men så kommer det et brev der det står at han har problemer på Ballstad …

Alvilde er i fjøset da Almar plutselig kommer. Han er svært overtalende, og Alvilde vakler. Hun elsker Othelius, men hvorfor er hun da så tiltrukket av en annen mann?

- Almar ...
- Du e ikkje litt glad før å se mæ?
- Det er jo alltid hyggelig å se deg. Har det hendt noe?
- Nei, æ ville bære slå av en prat.
- Er nå det så lurt, synes du?
- Nei, det e vel kan hende ikkje det. Men ... Han forsøkte å holde blikket hennes. - Hjertet gløm ikkje så fort.

En fremmed kommer til Ørsnes og spør etter dikteren som har skrevet Stormfuglen. Jonita bestemmer seg for å være ærlig, og mannen blir sjokkert ...

Elise er på vei fra skolestua da Hedvig kommer settende etter henne. Hun kommer med dulgte hentydninger som får Elise til å tenne på alle pluggene. 

Hedvig tumlet bakover og mistet balansen. I neste øyeblikk falt hun nedover skråningen. Elise ble stående som fastfrosset, men kom til seg selv da Hedvig landet i elven med et plask. - Hjelp mæ! skrek Hedvig og bakset for å holde seg flytende. - Æ drukna! 

Jonita brevveksler med en annen dikter og kjenner at hun bobler over av glede og inspirasjon. Den andre foreslår at de skal møtes, og Jonita - som har sett for seg en eldre herre - blir rimelig overrasket da hun kommer til Kabelvaag ...

Frøydis og Hein har et godt øye til hverandre og bestemmer seg for å forlove seg, men det faller mange tungt for brystet. 

Frøydis anstrengte seg for å høre hva som ble sagt, men måtte til slutt snu seg for å se hvem det var som sto og skravlet om forloveden hennes. 
- Ja, der gikk det sannelig fort i svingan! Ho venta vel ban, det e nok derfør! 
- Og så en med ei så mørk fortid; det e ingen røyk uten ild, bære så det e sagt. 

En kveld banker det på døren hos Silje og Alfred, og de forstår ingenting da de ser hvem som står på trappen og har noe å tilstå ...

Hedvig er bitter på Elise og fôrer faren sin med løgner. Han bestemmer seg for å oppsøke Elveløkken, og Amund blir opprørt over de uhyrlige beskyldningene som blir slynget mot ham.

- Trur du æ lån øre tel løgner fra en skittstøvel som dæ? spurte Amund med sammenbitte tenner. - Hut dæ hjem, ellers ...
Da slo Aslak. Slaget var hardt, og det fikk det til å eksplodere av sinne i Amund.

Almar er veldig forelsket og kan nesten ikke tro hvor heldig han er som får kjenne på en slik lykke i voksen alder. Men så kommer det uventet besøk til Solthun ...

Frøydis og Hein skal flytte til Tengelfjorden, og Frøydis er bekymret for hvordan det skal gå å bo med Idunn så tett innpå seg. Hun vet jo at Idunn og Hein har en fortid …

Det sved i magen når hun tenkte på Idunn. Hadde de bare hatt et godt øye til hverandre, eller hadde de kysset eller det som verre var? Det var dumt å tenke slik, i hvert fall nå som han hadde giftet seg med henne. Han kunne jo ha valgt Idunn dersom det var henne han ville ha?

Folket på Elveløkken har vært i bryllup og står ute på kirkebakken da Elise oppdager at en mann hun aldri har sett før, følger henne med blikket. Han er høy og mørk og farlig kjekk.

Det er tid for Solthuns hagefest, og Elise går dit sammen med moren og Amund. Hun er ekstra spent i år, og det kiler i magen når hun tenker på hvem som kommer til å være der …

– Du kan ikkje unngå mæ i heile kveld, sa han og både hørtes og så munter ut. Han sto brått foran henne, og det var ingen steder å gjøre av seg, dersom hun ikke ville gå inn i en av prydbuskene.
– Æ unngår dæ da ikkje!
– Kjeda du dæ?
– Litt, innrømmet hun.
– Det kan æ se.
– Ja vel, da skal æ forsøk å ikkje vis det så godt, svarte hun flirfull.

Bergljot later til å trives på Elveløkken og er gladere enn på lenge. Kan det være en av gårdens drenger som er årsaken til det gode humøret?

Jonita får brev fra avisen og blir overrasket over avslaget. De ønsker ikke å trykke diktet hennes på grunn av de uheldige omstendighetene. Hun bestemmer seg for å reise inn til Kabelvaag for å finne ut hva i all verden de mener med det.

– Vi har fått diktet ditt, og det e meget godt.
– Så da skal det trykkes?
– Nei, vi … Arnstein sendte Georg et hjelpeløst blikk. – Vi har førstått det sånn at Dåkker har kommet i en uheldig situasjon, og … vi ønska helst ikkje å trykk meir av det Dåkker har skrevet. Vi må tenk på avisens omdømme.

Hedvig er rasende og såret etter å ha lest brevet fra Abel, som hun oppfatter som en advarsel. Hun bestemmer seg for å oppsøke Harald og fortelle ham at han ikke bør føle seg for sikker på Elises følelser …

Jonita er i sjokk. Etter å ha vurdert alle muligheter forstår hun at det eneste hun kan gjøre, er å oppsøke Lydia.

- Æ ba jo frua om ... Tausa kom i døråpningen. - Beklager, Lydia, men ho var ikkje tel å stagge.
- Nei, æ førstår det, kom det tørt fra Lydia. Hun så på Jonita med de irrgrønne øynene sine. De øynene som før hadde gjort henne varm og omtåket. Nå kunne hun bare se kulden i blikket og høre frosten i stemmen. - Ka du gjør her?

Alvilde føler at noe er i gjære, noe som gjelder Elise. Er datterdatteren i ferd med å begå en stor feil?

Oliver er hjemme på besøk, og Alvilde er glad for å høre at han liker arbeidet som dekksgutt og trives i det vesle krypinnet sitt i Svolvær. Og i tillegg kan han fortelle at han har fått en god venninne …

– Ho Natalie får tel og med lov tel å kom og vær nån tima hos mæ.
– Ho Natalie? Othelius så spørrende på sønnen.
– Å, æ nevnt ho kanskje ikkje i bryllupet tel ho Bergljot? Ho e ei venninne.
– Kjæreste? spurte Alvilde og holdt pusten litt.
– Nei, ikkje ennu. Æ veit ikkje om … det e nåkka sånt der, sa han brydd.
– Fra di eller hennes sia? spurte Othelius.
– Hennes, svarte Oliver forlegen.

Folket på Elveløkken har blitt rammet av en forferdelig ulykke, og Herman og Nils Elias plages av dårlig samvittighet. Kommer Kristian til å overleve?

– Det e vårres skyld, hvisket Herman skjelvende. – Mi skyld.
– Det e ingens skyld, forsøkte Elise å trøste.
– Jo! Han nikket iherdig. – Men vi trudd det var trygt.

Elise teller dagene til jul. Hun håper av hele sitt hjerte at Markus kommer innen den ringes inn, men hun klarer ikke å la være å bekymre seg …

Et plutselig møte skremmer Elise, og hun bestemmer seg for å be Amund om hjelp. Rebekka, på sin side, bekymrer seg for om ektemannen vil klare å tøyle sinnet sitt.

– Kordan gikk det?
– Bra. Det var da svært så fåmælt han var! Elise frøs og ble derfor stående der hun var.
– Æ må bort i fjøset, sa Amund.
– Men ka sa han?
– Han kjæm ikkje tel å plag dæ meir.

Hedvig har startet et nytt liv, men det ser ut til at hendelsene i Kabelvaag har fått uventede følger …

En dag helt på tampen av juni kommer Jonita til Elveløkken med en spesiell gave til Rebekka …

– Romanen min heter Blåklokkebarn, og jeg vil at du skal ha dette eksemplaret, Rebekka. Jonita svelget og rakte henne boken. – Du vil forstå hvorfor når du leser den.

Leander er lensmann i Kabelvaag, men han vet at det er en annen person som er den rette for stillingen. For å få det som han vil, oppsøker han kvinneforeningen, og han skrur virkelig på sjarmen.



Dette er siste bok i serien.