Kaja Nylund

Lofoten, 1820
Oleanna er datter av Edmund Angell, selveste nessekongen på Ure. Om nettene sniker hun seg ut for å møte Martin, en tilreisende fisker.

I drømmene hennes ville faren la henne få ekte ham, og hun ville leve lykkelig som Martins hustru resten av livet. Hun kom aldri til å savne noe av det foreldrene mente hun ikke kunne leve foruten. Men i det virkelige liv var alt annerledes. Helt fra de var små, hadde søsknene Angell visst at det var faren som skulle finne en passende ektemake til dem ...

Over flere tiår har Oleannas familie hatt en bitter feide med Haveng-familien, som holder til et godt steinkast unna. Da faren hennes bestemmer seg for å slutte fred, får det store følger for både Oleanna og søsteren.

Oleanna gruer seg til fremtiden – hun gruer seg til bryllupsdagen, til å flytte inn på Haveng og ikke minst til å gi slipp på Martin. Under trolovelsesfesten på Haveng introduseres Iseliljas nye selskapsdame, og Oleanna har muligens all grunn til å se mørkt på dagene som kommer …

Antonette smilte hovent til Oleanna og senket stemmen ytterligere. – Det e fleire her på gården som mein at han Carsten va gal som foreslo en sånn avtale som det her. Det e meg han Alexander har kjær. Hun hevet haken med et tilfreds smil. Fra døråpningen til spisestuen sto Elen og iakttok dem med iskaldt blikk.

Louise blir fortvilet og sjalu av å se Alexander og Oleanna sammen. Hvordan skal hun holde ut å ekte presten, mens søsteren skal dele livet med mannen Louise selv alltid har elsket?

Oleanna må finne frem all sin styrke for å hjelpe den arme piken som ligger foran henne på stien. Men hun kan ikke greie det alene.

– Kjære far i himmelen, gråt hun. – Vi må ha hjælp! Nån må hjælp oss! Hun reiste seg ustøtt og skuet utover Sennesvik. Så trakk hun pusten, knyttet nevene og skrek med alt hun hadde av krefter.
Hun stanset ikke før en dyp røst trengte gjennom hennes egne desperate rop.

Kun de siste forberedelsene gjenstår før bryllupet til Louise og prest Alstad. Innvielsen av den nye kirken skal være en gledesdag, men det eneste Louise klarer å tenke på, er hvor mye hun frykter bryllupsnatten …

Oleanna forsøker fremdeles å finne fotfeste på Haveng, men hver gang hun føler at livet er i ferd med å bli bedre, skjer det noe uventet …

Jakken hadde flere lommer, og før hun rakk å stanse seg selv, stakk hun hånden ned i den ene. Den var tom. Bare noe rusk fulgte med fingrene opp igjen. Deretter stakk hun hånden ned i en av de andre lommene og stivnet til. Hva var det som …? Hun lukket fingrene om det kjølige metallet og trakk til seg hånden.

Louise blir redd etter funnet av den vesle boken på Alstads arbeidsværelse. Hva er egentlig ektemannen i stand til å gjøre? Burde hun frykte ham?

Louise er rystet over Knuds ord. Tror han virkelig hun vil begå synd for å tekkes ham? Vel har den gamle presten fått seg en ung hustru, men antar han at hun er veik også?

– Men vi vil ikkje kunne få … Han kremtet, rød i ansiktet og med svetten som perlet seg på pannen. – Du har vel førstått, Louise?
– Eg har absolutt førstått, men det va du som trøkka handa hannes far. Det va du som ville ha ei ny hustru! Du ba om å få meg. Og her e eg, soknets nye prestefrue. Du kan ikkje be meg om meir!

Iselilja forteller Oleanna en av familiens mørkeste hemmeligheter. Og med det finner hun styrken til å gjøre noe hun ikke har våget tidligere – noe moren aldri ville ha tillatt …

Elen står i sommerstuen og brøler av raseri. Hun påstår at Iselilja har dratt fra Haveng!

Oleanna stirret forferdet på svigermoren, men så summet hun seg, løp opp trappen og åpnet døren til Iseliljas værelse. Det var ingen der. Sengen var pent redd opp, og værelset var ryddet, som om hun hadde forlatt det for godt.

Louise forsøker å motstå fristelsen, men det er ikke lett å holde seg unna mannen hun begjærer …

Oleannas hjerte er fylt til randen av varme følelser for Alexander. Men hvordan skal hun greie å leve et helt liv ved siden av mannen hun elsker hvis han aldri kan lære seg å elske henne tilbake?

– Du e feig! ropte hun etter ham. Tårene spratt av sinne og fortvilelse, og hun knyttet nevene og grov neglene inn i håndflaten.
Hun holdt pusten da han stanset opp, men så fortsatte han inn i fjøset.
– Å, helsike, hikstet hun. Det var sagt. Det var gjort. Og han hadde gått.

Ivo og Iselilja er nesten fremme da sleden deres blir stoppet av to menn til hest. Har de reist så langt bare for å bli innhentet?

Martin Haakonsen bringes til arresthuset på Ure, og Oleanna er helt fra seg av fortvilelse. Hvordan skal hun kunne leve med at en uskyldig mann henrettes? Enda vanskeligere blir det når hun forstår at Alexander har begynt å tvile på det hun føler for ham …

– Eg e redd før at følelsan dine før han Martin bære har blitt lagt lokk på. Før at det va det du måtte gjør, sku du hold ut i lag med meg. Øynene mørknet av frykt og fortvilelse. – Og hvis det verkelig e sånn, nåkka ingen av oss kan vette sekkert, så … Han dro neven gjennom håret. – Da veit eg ikkje ka eg gjør!

Louise føler at det er noe som ikke stemmer i prestegården. Hvem er det som sniker seg rundt om natten? Hvorfor vil ikke Knud låse dørene? Og hvorfor går det så mange rykter om Angus?

Lofoten, 1820-tallet

Lorense forteller omsider Oleanna hvem nattevandreren er, men det gjør bare Oleanna mer forvirret. Var det feil å anta at nattevandreren har onde hensikter? Hva betyr det at det er han?

- Det e han som går ute! Han e så mørk i blikket og ser ikkje snill ut. Lorense ble morsk i ansiktet for å vise henne hva hun mente.
- Men ... Vi kjenn han jo?
- Ja ... Lorense trakk pusten og stirret ned på skotuppene sine.

Louise stirrer på silketørkleet Angus holder i hendene. Hun kjenner det godt, og med ett forstår hun alt. Da hun konfronterer Angus med det hun vet, skjer det noe hun aldri kunne forestilt seg ...

Oleanna forsøker desperat å fortelle Alexander at det er Angus som er illgjerningsmannen. Det føles uvirkelig, men det må være sånn. Angus har tatt Louise!

– Han må stanses før han førstår at vi veit, Alexander! ba hun inntrengende med pulsen dunkende gjennom kroppen. – Hent han, bind han, og så ... så må han førtell oss kor ho e! Vi … vi må ikkje la han få sjansen tel å unnslippe!

Louise våkner av lyden av tunge skritt, men hun er så utmattet at hun ikke orker å løpe. Frykten får hjertet til å hamre i brystet. Hun vil jo ikke dø!

Clemet fortsetter sitt brutale angrep på Iselilja. Hun forsø­ker å vri seg unna, men han er både større og sterkere enn henne …

– Vær så snill, hikstet hun, men Clemets ansikt var mørkt og lukket. – Slutt! Ikkje slå! Iselilja tryglet og gråt. Hun prøvde å skjerme magen. – Vi trenger ingen horunge, hveste Clemet. – Det er ingen tjent med! Du har ikke brakt noe godt til Sandstad, hører du det?

Elen har forstått at Oleanna venter barn, og hun er både varm og omtenksom. Men Oleanna klarer ikke å riste av seg følelsen av at svigermoren pønsker på noe.
På Hol sliter Louise med å forsone seg med Angus’ ugjerninger. Da lensmannen varsler om at de har gjort et funn i vannet, våger hun å håpe at hun endelig kan legge alt bak seg.

Jon står ansikt til ansikt med Angus oppe ved årestua, lettet over å endelig ha funnet illgjerningsmannen, slik at han kan få den straffen han fortjener. Men Angus foreslår at de skal inngå en avtale ...

- Og ka før et forslag har du tel meg? Ska eg hjælp deg med å bevis din uskyld?
- Det ska du òg, før det vil gagn også deg. Når han onkel e dømt, eller i beste fall kreper, ska du få et betydelig stykke eiendom. Der kan du slå deg ned, bygg det livet du vil ha med ho du vil ha. Så, ka du sei? Når han onkel e avslørt, får ho Louise og eg endelig det livet vi ønska oss ...

Louise forsøker å finne noe som kan gjøre dagene som prestefrue bedre, og takker ja til å bli med Knud på reise i embets medfør. Men da hun møter en slektning av Knuds avdøde kone, får hun vite noe rystende om ektemannen.

Oleanna er rystet over Barbros død. Hun skulle ønske den gamle kvinnen hadde fått tid til å besvare noen av spørsmålene hennes før hun forlot dem. Men så finner hun en skjult lomme i Barbros klær ...

Oleanna trakk den gamles underkjole opp til knærne og så at noen enkle sting holdt lommen i skjørtet lukket. Hun klarte fint å lirke fingrene ned i den og trekke opp innholdet. Pulsen dunket i tinningene, og hun var tørr i munnen da hun plutselig sto med en bunke papirer i hendene.

Knud forteller Louise at han vil tilby Jon arbeid i prestegården. Men Jon har allerede fått sin belønning for å ha reddet Louise, så hva er det Knud er ute etter nå?

Etter å ha tilbrakt en natt borte gruer Louise seg til å dra tilbake til prestegården. Hva vil Knud si når hun var borte lenger enn planlagt – og attpåtil sammen med Jon? Hvilke følger vil dette få for Jon og henne?

– Det e ingen unnskyldning! Du har vært ulydig, Louise. Du har ikkje hørt på meg! Eg ser meg dessverre nødt tel å straff deg. Den man elska, tukta man. Det veit du ...
– Knud! gispet Louise mens det rislet kaldt nedover nakken hennes. – Tukt? Ka e det før slags trusla å kom med?

Oleanna og Olaves ror fra Sennesvik mot et ukjent skjulested. For Oleanna er tanken på å skulle være på et hemmelig sted på ubestemt tid nesten ikke til å bære. Men på Haveng pønsker Elen på noe ...

Iselilja blir stående skrekkslagen og se på rytterne som kommer mot henne i full fart. Da den ene stiger av hesten, gjenkjenner hun de kalde øynene til mannen som overfalt dem i november … Hva vil de med henne?

Idet Iselilja kastet seg rundt, grep han tak i henne. Neven hans låste seg om overarmen hennes. – Du skal ingen steder, hveste han. – For ditt eget beste bør du føye deg.

Alexander ror mot Oleannas skjulested og innser at to menn følger etter ham. Er det Elen som har sendt dem? Og vil han klare å riste dem av seg?

På Haveng får Ranveig sitt å stri med da den vanligvis så søte og vennlige Vesla viser seg fra en helt ny side.

– Du e ny her og kjenn ikkje han Jon. Vesla stakk støvkosten inn under linningen på forkleet og satte hendene i livet. – Så du burde hold deg unna han og ikkje ødelegg før dæm som va her før deg!

Oleanna har ventet og ventet på Alexander, og endelig kommer han – akkurat i tide til å oppleve det største øyeblikket i deres liv ...

Oleanna slepes bort fra skjulestedet av Elens menn, og den eneste hun klarer å tenke på, er Malthe Nathanael. Hvordan skal han klare seg uten henne? Og hvor er Olaves?

De var kommet et godt stykke fra stranden, som tegnet seg som en hvit stripe mot det blågrønne vannet. Hun så den mørke ura der sønnen lå gjemt. Plassen med husmannsstua så hun derimot ikke lenger. Men hun så ørnen. Og den fløy mot ura.

Louise innser at Jon og Ranveig tilbringer mye tid sammen. Betyr det at Jon faktisk har gått videre, og at det ikke lenger finnes håp for dem?

Ranveig drømmer om en fremtid med Jon, men hvorfor nøler han? Har Vesla rett i at det er noe mellom Jon og prestefruen?

Hun skulle ønske at han hadde grepet sjansen og kysset henne. Det ville ha føltes som en større bekreftelse enn alt det han sa. Hun hadde jo nærmest bydd seg frem. Satt seg på fanget hans og ...

Oleanna nyter dagene sammen med Alexander og vesle Malthe, men det trekker opp til storm – og når stormen er over, vil flere liv forandres for alltid.

Iselilja står ansikt til ansikt med ham hun frykter mest. Det skal bli en kamp på liv og død …

– Eg trur ikkje på at du kan ta livet av meg. Du vil ikkje det, Clemet. Hun satte blikket i ham. Visste ikke om det hjalp å snakke til samvittigheten hans, for han hadde antakelig ingen.
– Da skal du få kjenne på kroppen nøyaktig hva jeg kan gjøre. Clemet smilte bredere og tok et bedre tak om kniven.

Angell-søsknene har mistet faren sin, og det får følger for dem alle. Mest krevende blir det for Torfinn, som må ta over farens posisjon i soknet. Klarer han å rydde opp i gamle synder?

Oleanna har tenkt mye på de to som druknet på havet for lenge siden, og tror ikke sine egne øyne da Flora står foran henne.

– Flora? Lev du? E det verkelig deg? Oleanna stirret på kvinnen og forsto at det var sant, men det var som om hodet hennes nektet å forstå det likevel. – Eg trudd du også drukna den sommerdagen? Oleannas hjerte dunket hardt i brystet. Floras hender var varme og trygge å holde i. Det var som om døren til fortiden plutselig sto på gløtt.

Louise innser at hun er akkurat det Knud har anklaget henne for – en utro hustru. Hva vil skje med Jon og henne når han våkner opp igjen?

Louise innser at Knud har fått hukommelsen tilbake, og at han har planlagt hvordan han skal straffe henne.

Fingrene skalv da hun grep arket. Ordene svømte for øynene, men de var ikke til å ta feil av. Trondhjems Hospital, sindssygeasyl. Det sto der, svart på hvitt. Hennes verste antakelse og frykt var blitt virkelighet.

Ranveig må finne ut sannheten om barnet Vesla bærer. Hva skal hun gjøre om Vilfred virkelig er faren?

Antonettes kropp er full av sår og skader, så det er ingen tvil om at noen har utsatt henne for vold før hun døde. Men var hun et tilfeldig offer? Kan også andre kvinner i soknet være i fare?

– Ja, det e nu rart med det, sa drengen. – Så snart han e her igjen, han der feskarn som først vart mistenkt før å ha tatt ho Karen av dage, så dør ei ny ung kvinne! E nu lensmannen så sekker på at prestens nevø va den skyldige den gangen?

Ranveig vil gjøre seg bemerket på enkefru Enges juleball, og en uventet beiler skiller seg ut ...

Oleanna forteller Alexander at hun mistenker Borre for å være illgjerningsmannen. Bør de snakke med lensmannen om det Lorense så?

- Ho Antonette va jo så ille tilredt! Eg mein ... Det va så mykje sinne, så ... Eg veit ikkje lenger ka eg trur, og får en vond klump i magen av alt sammen, Alexander. Oleanna var nær ved å briste i gråt. - Tenk om vi send en uskyldig mann i arman på skarpretteren?

Louise lengter etter Jon, og til slutt greier hun ikke å holde seg unna lenger. Men på veien blir hun overrasket av så kraftig regnvær at stiene forvandles til is.

Louise innser at hun endelig er fri fra Knud, og at tiden er inne for Jon og henne. Men hvorfor kommer han ikke til prestegården for å se henne? Samtidig er Severin så hjelpsom og oppmerksom at hun ikke kan unngå å tenke varme tanker om ham også ...

De nærmet seg hagen, og Louise fikk øye på Severin med en spade i hendene. Han hadde brettet opp ermene på den lysebrune skjorten. Klaffebuksen satt langt nede på hoftene hans. Han lignet ikke mye på en prest der han sto, og det var noe ved synet av ham som gjorde henne glad.

Ranveig og Carstens hastige ekteskap fører til stadig nye krangler mellom Alexander og Oleanna. Hvor har det blitt av den omtenksomme og kjærlige mannen hun har lært å elske så høyt?

Da Louise får vite at Jon har forsvunnet, blir hun fra seg av engstelse. Hun vet ikke hva han har rotet seg opp i, annet enn at enkefru Enge er involvert, og at utfallet kan bli svært alvorlig. Men hos enkefruen er det også andre å bekymre seg for.

– Ho Sigrid e syk og i førpleining, så ho Lorense har fått beskjed om å sett hos ho. De stakkars barna har verkelig lidd. Nu e det som om kroppen tel ho Sigrid bryt sammen. Enkefru Enge la ansiktet i bekymrede folder. – I barneflokka som det der e det ikkje mange som lev opp.

Samtidig får Ranveig vite rystende nytt om Vesla, og brått begynner hun å tvile på følelsene sine for Carsten. Giftet hun seg av fornuft eller kjærlighet?

Oleanna nyter dagene på Haveng. Sommeren er på vei, magen hennes vokser, og hun har en omsorgsfull og flott ektemann. Men stadige møter med Martin gjør henne usikker. Hvorfor banker alltid hjertet hennes fortere når hun møter ham?

Alexander lot hendene hvile på relingen. Oleanna så på dem. De var sterke og trælete – han var en storbonde som var vant til å ta i et tak. Men disse hendene kunne også kjærtegne kroppen hennes så hun mistet pusten. Hun la en hånd over hans og strøk ham lett. Det var hos ham hun hørte hjemme. Det måtte hun aldri glemme.

Louise frykter represalier fordi hun venter barn etter Knuds død, men forsøker å roe seg ned ved å tenke at ingen kan bevise at barnet ikke ble unnfanget i ekteskapet. Samtidig er Ranveig redd for at Carsten skal finne ut hva hun gjorde på sankthansnatten.

Emmas sterke ønske om å bli med barn, gjør henne så ulykkelig at det overskygger alt annet i livet hennes. Selv når Torfinn forsøker å gjøre noe hyggelig for henne, går det dårlig.

– Du ska ro telbake! forlangte Emma gråtkvalt. Hun senket armene og stirret forurettet på Torfinn, som om han hadde gjort noe galt og burde be om forlatelse.
– Ska?
– Ja, du ska! Eg sætt meg ikkje der oppe som et naut og spis. Eg finnes ikkje sulten. Eg vil hjem, så da ska du ro meg hjem!

Kjærligheten skal endelig seire når Jon og Louise ekter hverandre. Men da de går til presten for å avtale dato, møter de uventet motstand. Og det er ikke bare presten som mener at de synder.

Den dødelige sykdommen blodgang kommer til soknet – en sykdom som ikke skiller mellom barn og voksen, mann og kvinne, fattig og rik. Soknet blir hardt rammet, og mange skal oppleve å miste noen.

Frykten for sykdommen grep Oleanna igjen og klorte seg fast. Angsten kom og gikk. I det ene øyeblikket tenkte hun at de alle overdrev, at det ikke kunne være så galt. Det virket så fremmed og fjernt. Men i det neste så hun døden komme og røve til seg alle hun hadde kjær.

Louise og Jon har gledet seg til å ta fatt på oppgaven som bestyrere av Miriams stiftelse, og endelig er åpningsdagen her! Det tar ikke lang tid før det kommer noen som trenger dem.

– Ka vi kan hjælp deg med? hilste Louise da hun åpnet døren og fikk se den unge kvinnen som sto på trappen. Kvinnen var kledd i en enkel og slitt kjole, håret var samlet i en knute bak i nakken, og kinnene hennes var våte av tårer.
– K-kan eg få kom inn?

På Fjordblikk er Oleannas fødsel i gang, og Martin bærer henne i hus. Sammen tar de imot Alexanders velskapte sønn.

Oleannas sørgeår er over, og sorgen over Alexander blir etter hvert lettere å bære. Hun vet at han ønsket at hun skulle finne lykken igjen, så da Martin går ned på kne og frir, er hun ikke i tvil om hva svaret må bli. Med ham vil hun og barna gå en lys og trygg fremtid i møte. Mannen som var hennes første kjærlighet, skal også bli hennes siste.

Martins rolige pust var behagelig å høre på. Oleanna var så takknemlig for ham, for at kjærligheten hans var så sterk at den hadde holdt ut alt.
– Eg elska deg, hvisket hun og forventet ikke svar, men i det samme trakk han henne enda nærmere. Så kjente hun de myke leppene hans mot nakken.
– Og eg deg, Oleanna. Uendelig høgt.

Dette er siste bok i serien.

I salg fra 28. februar