Kaja Nylund

Jona liker å gå sine egne veier. «Hun har liten nese, men det er nok av bein i den,» sier folk om handelsdatteren. Jona elsker hjemstedet sitt, det vakre, ville Værøy. Her føler hun seg fri, her er hun født, her skal hun leve, og her skal hun dø.

En dag ankrer et skip opp utenfor øya, og den britiske kapteinen Adam Wilkinson går i land. Han vinner Jonas hjerte og hun hans. Men er det slik at kjærligheten alltid seirer – eller må den vike for plikten, friheten og Jonas elskede Værøy?

– Du føler noe for meg også, ikke sant? Han løftet haken hennes.
        – Du har vel skjønt kordan det e, hvisket Jona.
        – Ja, det har jeg. Likevel skal du gifte deg med Trym. Han sa det uten bitterhet. – Og det har hele tiden vært meningen. Er du glad for det? Holder du av ham? Kan du ikke heller reise med meg?

Jona slites mellom plikt og kjærlighet. Handelsstedet vakler, og foreldrene hennes setter sin lit til alliansen med lensmannsfamilien. Jona selv har dårlig samvittighet. Men kjærligheten til Adam er mer voldsom og altoppslukende enn noe hun har opplevd.

Herregud som hun ville kysse ham! Det var like før hun mistet selvbeherskelsen, og hun trakk pusten lettet da dansen var over.
        – Rør du ho Jona igjen, kan e lov deg at du kjæm te å få smak knyttnevvan mine! Brått sto Trym der. Han var rød i ansiktet av raseri. – Du har vært etter ho sia du kom, din kapteinslusk!

Sunniva blir knust da hun får vite sannheten om Olauer. Et ekteskap med Viktor virker som den eneste løsningen. Problemet er bare at hun verken liker eller elsker ham ...

Avskjeden med Adam blir vond, og savnet etter ham truer med å ødelegge Jona. Heldigvis er hverdagen travel med stort og smått. Forholdet til Trym gir henne også annet å tenke på.

– E har tenkt, Jona … sa Trym etter en stunds taushet. 
        – Ka? Jona så urolig på ham. Angret han på forlovelsen? Hadde han innsett at Jona giftet seg av andre grunner enn at hun var kjær i ham? 
        – E e usekker … på oss.

Det er duket for bryllup mellom Sunniva og Viktor. Livet på Sørland blir ganske annerledes enn Sunniva hadde forestilt seg. 

Jonas verden blir snudd på hodet da faren forsvinner på havet. Folket på Linde er truet av fallitt, og bedre står det ikke til med handelsvirksomheten. Da det ser som verst ut, kommer Rasmus med et fristende tilbud og en sjokkerende avsløring.

– Kristian har helt spesielle ønsker for meg, begynte han. – Jo, det har e skjønt. Sa du ikkje det da vi snakka sist ute den natta? – Det gjorde jeg. Han ønsker at jeg gifter meg med deg.

Forholdet mellom Sunniva og Viktor blomstrer, men ikke alle unner dem å være lykkelige. Samtidig, i en fremmed havn, drømmer Adam om å overraske sin elskede …

Midt i førjulsstria står Jona brud. Men det som skulle ha vært hennes livs lykkeligste dag, blir overskygget av tanken på Adam.

Nå var det gjort! Hun var fanget! Av alle kamper hun hadde kjempet, rådde hun ikke med denne. I halsen vokste den vonde klumpen, og øynene rant over av tårer. Jona stirret blindt utover det mørkegrå havet med de hvite, skummende toppene, og trakk pusten forpint. Herregud, det føltes som om hun hadde forrådt Adam!

Rasmus skjuler en hemmelighet. Men da han røper den for Jona, skjer det som ikke skal skje …

Nabokona Hansine har alltid hatt et horn i siden til Sunniva. Men hennes siste påfunn røper at hun har mistet vettet fullstendig. I Breivika innser Jona at ikke alt er som det skal i lensmannsgården.

Jona stivnet over synet som møtte henne. Ved sengen sto Jenny og kledde seg om for natten. Hun var i ferd med å dra nattlinnetet over hodet, men bildet brente seg likevel fast i Jona og fikk det til å knyte seg vondt i magen. For det var ikke bare Ida som bar merker på kroppen sin.

Endelig er Adams dyrebare gave til Jona klar. Han bestemmer seg for at han må se henne igjen – koste hva det koste vil …

Mathias har et godt øye til Jona. En dag tar han mot til seg og spør henne om det han har tenkt på lenge.

- Du svara ikkje på det e spør deg om, Jona. E sku ønsk at … Han snudde seg mot henne, og de ble stående overfor hverandre da hun stoppet opp på ny. Fremdeles hadde han hendene i de dype lommene på vadmelsjakken. - E sku ønsk at du var fri. 

En båt kommer i havsnød i brenningene ved Røstnesvaagen. Om bord er en kjenning av Jona – som hun snart vil se i et helt nytt lys …

Trym raser etter funnet av Adams kjærlighetsbrev. Jona frykter at hun aldri vil få se Adam mer, men så får hun tilsendt en helt spesiell gave.

Hun holdt pusten da hun åpnet egget, og gispet da hun fikk se hva det inneholdt. Egget var fôret med lysegrønn fløyel, og omgitt av fløyelen lå en bitte liten, gyllen seilskute. - Gode Gud! hvisket hun, for hun forsto hva gaven betydde. - Det e oss, han og meg, Rasmus. Han har ikkje glømt meg ...

Adam setter seil med kurs mot Norge. Underveis blir skuta rammet av et voldsomt uvær, men det er ikke det han bør frykte mest på turen ...

Jona og Rasmus er på handelsreise til Moskenes. Samtidig går en ung seilskutekaptein i land. Kjøpmannsdatteren Dorothea gjør alt hun kan for å sjarmere den nyankomne, men han har kun øye for Jona.
 

Døren gikk brått opp, og hun virvlet rundt. - Du! 
- Meg. 
Hun så ham stenge døren. Så sto han foran henne. Det var bare de to i hele verden, og himmelen kunne falle.

Folkesnakket går om Adam og Jona, og Trym blir ikke mildere stemt av den grunn. Imens drar Adam til London for å rydde i farens papirer. Der gjør han en sjokkerende oppdagelse.

Blikket hans falt på et nytt brev. Også denne skriften kom fra en kvinnes hånd. Bokstavene var så sirlig utformet at det var vanskelig å tyde hva som sto der. Adam rynket pannen mens han leste, før han slapp brevet som om han hadde brent seg …

En mystisk kvinne ankommer handelsstedet. Hun er utenlandsk og vakker og spør etter Jona …

Adam strever med å ta Sophies ord innover seg. Kan det virkelig stemme at de har en felles sønn? På Værøy har Jona helt andre ting å stri med – som en mann som ønsker livet av henne.

Brått var det som om luften endret seg og ble tettere, og hun våget knapt å trekke pusten. Med bange anelser snudde Jona seg. I døråpningen sto Peter …

Etter hjemkomsten har ikke Jonas bror vært seg selv. Og til slutt røper Jakob sin store hemmelighet for henne …

Jona fortviler etter Adams skjebnesvangre brev, men er fortsatt sikker i sin sak: Hun vil skilles fra Trym. Han begynner for øvrig å søke trøst hos tjenestepiken.

Ved vinduet ble hun stående og stirre, for visst var det noen der inne. Tryms lyse krøller var ikke til å ta feil av. Ei heller Emilys skikkelse, selv om hun var langt mer avkledd enn hun ellers pleide å være ...

Mens øyfolket vender Jona ryggen, forbereder Adam seg på hjemreisen. Endelig skal han få fortalt sannheten om Sophie ...

Irina har forlist, og de fleste av mannskapet har omkommet i de frådende bølgene ved Værøy. Da Jona finner en livløs Adam i fjæra, opplever hun sitt livs mareritt.

- Mirakler skjer, du må bare ha troen på dem.
- E ber heile tida. 
Rasmus' blikk var medfølende. - Så la oss håpe du blir bønnhørt, Jona.

Signhild har lenge hatt et godt øye til Jakob. Endelig ser interessen ut til å bli gjengjeldt ...

Hansine er tilbake på Værøy. Hun har rømt fra asylet og sverger hevn over folket på Sørland.

- En sammensvergelse! freste Hansine.
- Ikkje gjør mæ nåkka, hikstet Henny redselslagen da hun ble tvunget mot døren ut til bislaget. Men søsteren hørte ikke den fortvilte bønnen - hun mumlet fremdeles rasende og usammenhengende.
Sunniva holdt pusten og var livredd. De måtte ha hjelp!

Det går mot ekteskap for Valentina og Mathias, selv om begge drømmer om en annen. På nyttårsaften skjer det noe dramatisk som endrer alt ...

Da dampskipet Straumen ankommer Værøy, er en vakker, ung enke om bord. En kvinne Jakob har gjort alt for å glemme.

- Jeg heter Helena Lindseth, og der ... er du jo, Jakob! 
Jona snudde seg og så broren stå der i døråpningen, drivende hvit i ansiktet.

Adam er stevnet for retten i England og må ta avskjed med Jona, uviss på når han vil få se henne igjen. I Bodø blir han oppsøkt av en gammel - og livsfarlig - kjenning ...

På Linde er livet snudd på hodet etter at lille Ovidie ble etterlatt av sin mor. Men Jona har atskillig verre ting i vente.

Det var som en isvind fylte henne, før hun måtte riste på hodet over sin egen dumhet. Det var som om hun hadde sett dette ansiktet før, selv om det ikke var mulig at han kunne være her nå. For mannen hun syntes å ha dratt kjensel på, var Nikolaj Markov, og han var død.

Eugen og Rasmus inviterer til selskap i poståpnergården. Da festen er over, er Jona sporløst forsvunnet ...

Jona søker visshet om Adams skjebne. Kanskje kan hun finne spor etter ham i London, Adams fødeby?

- E ska finn deg, elskede! E gjer meg ikkje. Om e så må te verdens ende, ska e finn deg! Tanken på det som lå foran henne, var skremmende. Men hun var da ingen våghals for ingenting. Dette måtte hun gjøre for Adam.

Trym skal snart bli far. Men da fødselen er i gang, sier jordmoren at han må være forberedt på det verste ...

Jonas opphold i London går mot slutten. Vil hun finne flere spor etter Adam før hun drar hjem igjen?

På Værøy blir det rabalder i lensmannsgården da Tryms mor vender tilbake. Ikke nok med at sønnen har fått barn med tjenestejenta, han vil også gifte seg med henne.

- Dere to? Nei, det blir over mitt lik! Trosser du meg og din far og skiller deg, skal du aldeles ikke gifte deg igjen! 
- Jo, det kjæm e te å gjær, og han far kjæm ikkje te å sei meg imot den her gangen. E ska gift meg med ho Emily, mor. Det e ho e e glad i!

Mannfolkene strømmer til Værøy for å være med på vinterfisket. Mange kommer langveisfra og blir kalt fremmedfiskere, deriblant sjarmøren Simon.

- Dere er bra heldige, karer, som får handle hos en slik vakker skapning, blunket han og gikk mot disken. Jona rødmet ufrivillig. Det ante henne allerede første gang hun traff ham, at han var av slaget som ikke la noe imellom, og hun hadde sett glimtet av interesse i de blå øynene. Kjekk var han også, Jona så da det.

Jona venter på det endelige beviset på at Adam er død. Spørsmålet er bare om hun noensinne vil få det ...

Lille Lukas er forsvunnet. Det samme er Jenny, og Trym frykter at morens galskap har nådd nye høyder. Imens strever Jona med å holde den sjarmerende Simon på avstand.

- Hva er du så redd for, Jona?
Hun bet seg i leppen. Hva skulle hun svare?
- Følelsan, svarte hun til slutt og valgte å være ærlig.
- Hva så? Jeg har masse følelser. 
Hun måtte smile av svaret hans. - Det var vel ikkje dine e tenkt på.
- Du er redd for at du skal bli glad i meg. Hvorfor kan du ikke tillate deg å bli det? Du skylder ikke noen noe lenger!

Sunniva avslører at Olauer er blitt uskyldig dømt for mord. Alt tyder nå på at Lauras drapsmann fortsatt befinner seg på Værøy ...

Sunniva strever for å overbevise ektemannen om at Olauer ikke betyr noe for henne. Samtidig prøver hun å overbevise seg selv.

Det blå blikket var intenst. Like intenst som en dag for snart fire år siden. Sunniva var i ferd med å miste pusten da han rørte ved kinnet hennes.         
- Jeg kommer til å kysse deg. Så får du kjenne etter selv. 

Vilma er i lykkelige omstendigheter, men Jona sliter med å være glad på morens vegne. Fødselen blir dramatisk, og Jona får ny innsikt i hva som er viktig i livet. Hun tar en beslutning som vil prege tilværelsen fremover ...

Det blir løsnet skudd i poståpnergården. En gammel kjenning er tilbake, og Jona aner det verste ...

Jonas forhold til Simon blir stadig varmere. Så mottar hun et brev med overraskende nyheter.

Hun leste de neste linjene med stigende vantro. 
- Kan det verkelig vær sant? hvisket hun med tørr munn. Hun svelget og måtte lese det hele om igjen.
Jo, det stemte: Seilskuten Valentina var blitt observert i norsk farvann! Den var på vei nordover. Hva i himmelens navn betydde det?

I ren desperasjon over å finne spor etter Adam smyger Jona seg om bord i Valentina. Det burde hun aldri ha gjort ... 
Jonas handlinger faller Simon tungt for brystet, og han begynner å lure på om han alltid vil leve i Adams skygge. Og en dag får Jona oppsiktsvekkende nyheter.

Det svimlet for Jona. - Den skrifta kjenn e att. 
Jakob så på henne. Jona skjønte at han forsto. 
- E det verkelig hannes?
- Ja, hvisket Jona hest. - Kan han ha ... sendt meg en flaskepost?

Tiden er kommet da Jona må ta farvel med en elsket venn - og ønske en annen velkommen ...

Jona har fått visshet om at Adam lever. Hva i all verden skal hun gjøre nå som hun har lovet å gifte seg med Simon?

Eugens stemme brast. - Jeg ser det i øynene dine, Jona. Jeg ser hva sjelen og hjertet ditt bærer. Jeg vet at du holder av Simon på ditt vis, men det er ikke nok. Dette blir selvsagt ditt valg, men jeg må bare få gi uttrykk for det jeg mener. Velger du Simon, kan du komme til å angre all din dag!

Samtidig vet Jona at familien skjuler noe for henne. Kan hun virkelig være Regines bortsatte barn?

Jona våger knapt å tro at det er sant: Endelig får hun møte Adam igjen!
Imens frykter Elvine at Jona får nyss om hemmeligheten hennes.

- Du ville ha en prat med meg? Elvine bleknet.
- Ja, det e nokka vektig e vil snakk med deg om i kveld, og e vil sei det nu, mens det fortsatt e tid. 
- Herre min ... Elvine svelget nervøst.
- E veit ikkje kordan du vil ta det her, og det e ikkje lenge sia e fant det ut sjøl. Det var heilt telfeldig ... 
- Gode Gud, stønnet Elvine og tok seg forskrekket til halsen.

Ikke alle er like begeistret for at Adam er tilbake i Jonas favn - spesielt ikke kjøpmannsdatteren Dorothea ...

Jona er i lykkerus. Endelig skal hun få Adam og gi ham sitt «ja» i kirken. Men ikke alle unner henne gleden.

- Du får se kor lenge løkka vara, mumlet hun for seg selv. - Før tru berre ikkje at du kan hån meg ustraffa! E gler meg te å se det sjølgode fliret dett førsvinn når du førstår ka så har skjedd. Men e ska vær tålmodig, og e ska veint ...

Elvine kan ikke lenger skjule at hun er svanger, og frykter folkesnakket. Men så tar Simon affære ...

Jona og Adam gleder seg til å feire jul og nyttår i Mostad. Men snart blir gleden avløst av sorg, og de tar et stemningsfylt farvel med en elsket slektning.

Lyktene seilte på vindene over Mostadvika, trakk ut mot Sørlandsnupen. De fortryllet alle som så dem, og Jona ble oppmerksom på flere som hadde kommet ned i støa. Folk ble stående som fjetret og bivåne det vakre synet.

Vel fremme i New York stifter Eugen og Rasmus et spennende bekjentskap ...

Dorothea har forgiftet Adam og ektemannen sin, og nå er hun ute etter Jona også. Det blir en kamp på liv og død.

–  Du mein at e har tatt nokka så sku ha vært dett. Men det kan e berre førtell deg: Ingen tar det som e mett! Heller ikkje du.
Dorotheas smil stivnet. – Vi får se på det, Jona. Et liv før et liv e ikkje nokka. E veit at du snart kjæm te å få opplev de verste minuttan av dett liv. Og e ser fram te det.

I mellomtiden dukker Ovidies mor opp på Værøy. Alle frykter at hun vil ta datteren med seg, men så avslører hun en hemmelighet …

Jona frykter at Adam skjuler noe for henne. Det viser seg at han har en helt spesiell overraskelse på lur.

Jona måpte. – E det sant? Har du …
– Alt er ordnet. Så Jona, my love … Nå gjenstår det bare at jeg får et ja fra deg. Si at du vil reise!

To og et halvt år går, og selv om Jona fortsatt er lykkelig med Adam, er savnet etter barn inderlig sårt …

Jona våger knapt å tro på den gledelige nyheten om at hun skal få barn. Kun Normann kjenner den fulle sannheten om svangerskapet.

– E det nokka galt? Vilma rynket pannen. - Veit du nokka vi andre ikkje veit?
– Ja, sukket Normann. – Jeg oppdaget noe da jeg undersøkte henne etter den første blødningen i sommer. Jeg tenkte at hun hadde bekymringer nok, så jeg ville ikke si noe.
Han grep hånden hennes. – Kjære Vilma, når jeg nå forteller deg hva jeg fant, får du gjøre som meg: Du får tie om det inntil det hele er over.

 I London møter Ida en ung mann hun aldri har kunnet glemme …

Jonas fødsel blir dramatisk, og ingen vet om hun vil overleve. På vei hjem til Værøy kommer Perlemor ut for en forrykende storm, og Adam må kjempe for livet i de frådende bølgene. 

Det fantes bare én ting å klamre seg til, og det var synet av Jona. Hun svevde som en hildring foran ham og strakte ut en hånd. Han ville gripe den, men kjente ikke lenger sin egen kropp. Han klarte ikke å ta den utstrakte hånden hennes. Selv synet av henne svant sakte hen, med et blikk som var i ferd med å briste.

Jona finner Trym livløs i fjæra. Skal ungene hans bli farløse? Selv føler hun at sirkelen er sluttet. Hun har fått sitt livs kjærlighet Adam og to høyst etterlengtede barn, som skal få vokse opp på Værøy.

- Se, kor vakkert her e, Adam! Jona smilte med tårer i øynene. Hun så utover øya og ble fylt med andakt. – Her ska vi lev, og her ska vi strev. På øya vårres. Her e e født, og her ska e dø en dag. Da ska e kvil med utsikt mot Mosken, og med Nordlandsnupen som min vokter.
- Og jeg skal ligge ved siden av deg, svarte Adam.

I London lurer Ida fortsatt på om hun skal takke ja til Edwards frieri ...

Dette er siste bok i serien.